mandag, mars 28, 2005

Bolivia, te extraño...

Ojsann. Har sett doku om Alalay nå, det vekte en del minner, følelser... Så desperat etter noen kjente fjes, tror den ene jenta jeg så var Vania. Ellers kjente jeg ikke igjen noen, sikkert kommet en del nye siden vi var der, og folk forandrer seg jo på 2 år... Og når man prøver å se etter folk så er det jo typisk at man ikke får med seg noen ting :p Kjente jo igjen mye annet da.Rart hvor knytta man blir til enkelte ting, hvor mange følelser som følger med. Og hvor mye sånne ting betyr siden. Da jeg så byen fra veien ned fra El Alto fikk jeg plutselig følelsen av å være der igjen, hørte liksom for meg drosjer som tuter, gutter som henger ut av bussvinduet og roper hvor de skal og hvor mye det koster, lukt og smak av salteñas osv... Alle inntrykka på en gang liksom. Og ikke minst følelsen det var når vi kjørte ned fra flyplassen første gangen, det kommer jeg aldri til å glemme. Det er bare ubeskrivelig. Og det er egentlig det verste, det går ikke an å beskrive det for andre enn dem som var med! Det er så frustrerende, husker når jeg kom hjem hadde jeg kjempelyst til å fortelle om alt vi hadde opplevd, samtidig følte jeg at det ikke gikk an fordi de kom ikke til å skjønne det. Når du bare hører noe fortalt lager du deg jo en egen oppfatning om hvordan ting er. Og jeg vil at folk skal forstå hvordan det virkelig var! Høres sikkert litt ego ut, "nei gidder ikke fortelle, dere skjønner det ikke likevel". Er ikke vondt ment, men det må oppleves. Jeg kan fortelle så mye jeg bare orker om gatebarn, hvordan det var der vi bodde, hvordan det var å ikke vite om det var vann i dusjen neste dag, å sitte på gudstjeneste i 3 timer og ikke skjønne annet av det som ble sagt enn Gud, Jesus og Den Hellige Ånd, å ha mus og firfisler i dusjen + at man fikk strøm av den, å bli mistenkt for å være blasfemiske fordi vi hørte på The Doors, å vente i timesvis uten å vite hva som egentlig skulle skje fordi kulturen er at alle dukker opp et par timer senere enn avtalt, å bli kalt "gringo" på gata, å bli lettere skremt fordi mannen bak deg viser seg å være en lommetjuv, gå rundt i byen etter det har blitt mørkt, en lettere uhygienisk både oppvask og golvvask......ja osv....... Det er SÅ mye jeg kan fortelle om, men det kommer ikke fram på den måten jeg vil. Hjelp!

2 kommentarer:

Jorån Østerholt Dalane sa...

Åååååååå....
Skjønner så inderleg godt kva du meiner. Trur ikkje eg ein gong skal ta til med å skrive fleire Boliviaminner her og no, for då sprengjer eg "comments-sida" di:-)

Eg sat og niglodde på TV-skjermen eg òg i går kveld, og trur eg såg to-tre kjente, utan at eg hugser namna.
Men, eg kjente jo Claudia, og inngangen til huset hennar der me faktisk var på besøk fleire gonger!! (Det kom visst eit minne likevel... Kunne ikkje unngå det...!)

Marit sa...

jepp! ingen skjønner helt