Facebook. Det er en forbannelse. Jeg hater å være avhengig av den sosialpornografiske dritten. Hvorfor i svarte blir man avhengig av å vite hva andre mennesker gjør til enhver tid? For det er ikke for å "holde kontakt med gamle venner" eller "finne igjen folk man har mistet kontakten med" at folk flest bruker Facebook, ikke narr meg til å le. Det er som et Se&Hør for "vennekretsen". Vel, i et tilfelle fant jeg igjen en venn som jeg hadde mista kontakt med, og det var jo fint. Men sånn egentlig, hvorfor gidder jeg å sjekke Facebook, for å finne ut at folk jeg egentlig ikke kjenner, eller jeg aldri har kontakt med, eller folk jeg igrunn ikke har interesse av å ha kontakt med...sitter på do eller ligger i senga med kjæresten eller ser på Farmen eller spiser eller hva det nå er for interessante greier de finner det for godt å dele med andre. For å ikke snakke om bildene. Kan ikke si jeg er så veldig glad for at folk legger ut bilder av meg. Men hvis du gjør det, tag dem! Da vet jeg i det minste at de er der, og så kan jeg be vedkommende om å slette dem hvis det er for ille...
Egentlig så starta jeg på dette innlegget fordi jeg en stund publiserte bloggen på Facebook-profilen min, men så valgte jeg å ikke gjøre det lenger, fordi ikke alle på Face trenger å lese den...samtidig lurer jeg jo på om noen i det hele tatt leser den når jeg ikke har den der :p Og så ble jeg bare irritert på hele greia :p
