Er det mulig

Her i høst en gang fikk jeg parkeringsbot. Sure penger å betale, særlig siden jeg ikke ante at det ikke var lov å parkere der, fordi alle gjør det. Og parkeringa på skolen er alltid full, så... Men jeg måtte jo bare betale og se glad ut. Men nå ringte mamma og sa at hun har fått purring i posten?! For det første; det er 5 måneder siden... Greit nok at det er kommunalt, men hvor treigt er det mulig å få det? Og for det andre; greit at det mamma sin bil, og den er registrert på henne, men det er vel samme hvem som betaler regninga bare de får pengene?? Jeg har allfall betalt, det er jeg helt sikker på. Og da håper jeg virkelig jeg slipper å betale boten en gang til, + purregebyr på 250 kr... Makan til frekkhet...

My pirate name is:

Red Anne Rackham

Passion is a big part of your life, which makes sense for a pirate. You have the good fortune of having a good name, since Rackham (pronounced RACKem, not rack-ham) is one of the coolest sounding surnames for a pirate. Arr!

Get your own pirate name from fidius.org.

Hjelp!

Innen fredag må jeg velge et emne jeg kan skrive oppgave om... Men hva skal jeg velge?? Har lyst til å skrive om enten Cuba etter revolusjonen, eller et eller annet om utvikling/bistand. Men må jo liksom avgrense det litt... Forslag?

Long time no see

Har visst vært litt skjødesløs med bloggskrivinga i det siste. Ikke fordi jeg ikke hatt noe å skrive om, eller ikke hatt tid, men har liksom ikke giddi. (giddi? gidda? giddet?) Har ikke så mye å ytre nå heller egentlig, men det er en time til forelesning, og jeg har intet annet at ta meg til...

Forrige uke var jeg hjemme hele uka med influensa. Kjedelige greier. Akkurat den uka hadde jeg jo gledet meg til å ha forelesning også da, for vi skulle ha en gjesteforeleser som er verdens kuleste. + at på torsdag skulle vi ha historisk aften på Bingon, skulle se "Comandante" (film om fidel castro) og så skulle Bruno fra Brasil snakke om sør-amerika etterpå... Sukk.

I dag er det jo Valentinesdag da. Dagen der du blir minnet på at du er singel, men veldigveldig gjerne skulle hatt noen å sende et kort eller en sms til.. Evt kan man jo ha et håp om at man har en hemmelig beundrer der ute som plutselig slår til. Særlig. Egentlig trodde jeg at jeg kom til å glemme hele greia, for jeg bryr meg ikke såå hardt. Men man blir jo minnet på det overalt!

(Sånn egentlig er jeg i godt humør i dag, det bare virker kanskje ikke sånn. :))