Utrolig men sant

Det er egentlig helt utrolig at jeg klarte å la bloggen dø så totalt disse siste månedene. Jeg har vært i Australia og hatt the time of my life, opplevd antakeligvis mer på et halvt år enn til sammen i hele mitt liv, og enda har jeg ikke hatt noe å skrive om? Eller jeg har ikke klart å skrive om det, av en eller annen grunn. Selv om jeg stadig vekk kunne ønske jeg bare kunne "spontanringe" eller sende meldinger eller aller helst hatt folka mine med meg, slik at de kunne opplevd de samme tingene... For det beste med å oppleve ting er egentlig å kunne dele dem med andre. Og det blir sannelig ikke det samme å vise fram bilder, det blir liksom så...blekt i forhold. Mange bilder egner seg heller ikke for allmennheten (som bilder av meg på goon-fylla) og mange ting har jeg ikke bilder av (som den koselige kina-dama på supermarkedet rett over gata)
I løpet av det siste halve året har jeg:
- kjørt bil på feil side av veien (riktig side i australia altså)
- kommet meg gjennom et semester i et ganske annerledes skolesystem og på et annet språk
-bodd ti minutter unna en strand
- hoppa ut fra et fly, og digga det
- vært på camping i outback, sovet under stjernene i minusgrader, sett uluru, kata tjuta og kings canyon
- sovet en god del netter i framsetet på en bil og funnet ut at bilferie er egentilg helt genialt
- truffet mennesker fra nesten alle verdenshjørner: irland, england, australia (såklart), bali, hong kong, tyskland, peru, usa, canada, alaska (ja jeg vet det tilhører usa, men uansett da), japan, vietnam, syria, palestina, dubai, frankrike...sverige og norge
- sett masse forskjellig natur fra regnskog til ørken
- vært på biltur på verdens største sandøy (fraser island)
- snorkla på great barrier reef og sett en stoor havskilpadde rett under meg
- vært på seiltur
- funnet ut at det absolutt kan være kaldt down under også
- følt meg hjemme i helt feil land...

...og jeg savner det.

Kanskje det blir noen reisebrev etterhvert, sånn i etterpåklokskap.

prøver igjen med ny layout. føler meg litt rød om dagen:) (nei er ikke solbrent, det ser ikke ut til at det er mulig igjen med det første)

I helga

fikk jeg nok en gang følelsen av at jeg er født flere tiår for seint! Tenk å kunne ha vært å hørt selveste _The Beatles_ live! Da kunne det godt hendt at jeg hadde vært en av dem som hyla og bar meg verst helt framme ved scenen, kanskje til og med besvimt og måtte blitt bært ut. Sukk. Men, det er jo ikke så ille å ha hørt The Mersey Beatles live heller. Jeg besvimte ikke, og hyla heller ikke så fælt, det var vel mer gauling tipper jeg. Jeg er allfall frelst, og må dermed begynne med julekortproduksjon for fullt for å få råd til å dra land og strand rundt som groupie =) (eller bare håpe at de kommer til Norge igjen, snart:))

En ny start på bloggen krevde en ny layout. Tataaaa

Bedre sent enn aldri...

bør bli det nye navnet på bloggen min.. Men jeg skal som sagt skjerpe meg! Og det bør vel gjelde for en del andre ting også, ikke bare bloggen. Jeg er så fæl til å tenke at jeg skal gjøre ting, men så blir det som regel med tanken, og jeg blir sittende og glo enten på tv eller pcskjermen eller bare sose rundt med et eller annet. Jeg er utrolig flink til å sose! Jeg vet ikke hvordan jeg gjør det alltid heller, men selv om jeg har lagt planer om å trene, gjøre skolearbeid osv så er plutselig dagen omme før jeg får verken sukket eller trent. Eller gjort noe som helst fornuftig igrunn. Er det rart man får 25-årskrise? her om dagen fikk jeg et aldri så lite panikkanfall over at jeg bare er 5 år unna 30 - bare 5 år å gjøre unna masse på, og hva har jeg egentlig oppnådd de siste 5 årene? Jeg har fortsatt ingen utdanning, og vet fortsatt ikke helt hva jeg skal bli (og nå kan jeg snart ikke si "når jeg blir stor" heller). Jeg bor på nåværende tidspunkt hjemme hos foreldrene mine, og jeg har ingen planer på lengre sikt enn fram til jul - dvs skrive bacheloroppgave. Jeg blir så rastløs inni meg av å tenke på det...og jeg kjenner jeg blir helt matt når spørsmålene dundrer inn fra diverse hold: "hva skal du til høsten da? Hva slags jobber ser du for deg at du vil få med det? hva skal du gjøre når du er ferdig med det, skal du studere mer, eller skal du få deg jobb?" 6.-7. september er det slektstreff, og jeg kjenner angsten tar tak i meg av tanken på et to dager langt forhør om min framtid...