Stress

Er det noe jeg hater, så er det stress. Dessverre har jeg en tendens til å bli litt stressa i enkelte situasjoner. Som f.eks. i går: Ane Marthe kommer hjem fra skolen, setter seg ned for å slappe av, og tenker at etter "Home and away" skal hun være pliktoppfyllende og lese ferdig pensum for denne uka sånn at hun kan slappe heelt av i helga, for hun har egentlig planer om å få besøk og ha det gøy. MEN: kl 15.59 kommer det sms fra sjefen: "Jeg håper du har vært innom for å få vaktliste, så du vet at du skal jobbe i dag?" NEI!?? For Ane Marthe har ikke vært på jobb på en mnd, og regna med at sjefen ringte først... Og helst med litt lengre varsel enn ett minutt...!? Gaaah, stress de luxe, og resten av ettermiddagen gikk med til å være ganske grinete (på jobb, ups..) For da det ble jo litt forandring i planene mine da. Siden jeg skal jobbe både i dag og i morgen. Men; har jeg tenkt å la det hindre meg i å ha en gøy helg? Nope. :) Besøket mitt kommer likevel, og kjenner jeg dem rett klarer de seg vel fint uten meg de timene jeg skal jobbe. Og så har jeg jo hele søndagen:) Men moralen er vel at for det første må jeg klare å finne ut selv når jeg skal jobbe, og så må jeg la være å stresse. Eller frike ut, som min kjære samboer liker å kalle det;)