mandag, februar 21, 2005
På'an igjen...
Noen ganger føler jeg meg litt usynlig... At folk ikke verken ser eller hører meg... Og det kan være ganske veldig fryktelig forferdelig FRUSTRERENDE! Noen ganger er det sånn når jeg ikke har noe fryktelig viktig å si, og da er det forsåvidt greit. Men når man skal jobbe i grupper og noen av de andre på gruppa holder på med sitt og ikke skjønner eller vil skjønne eller jeg vet ikke hva....DA er det ganske ugreit.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Usch då! Visst är det hemskt att inte få göra sin röst hörd! Det är bara att skrika ut om folk inte lyssnar. De kanske tycker man är galen, men det är man väl! :)
Klem!
http://mrzorro81.blogspot.com
Stakar lille vennen min. Bank hardt i bordet til damen, og si at nok er nok. "Jeg er smartere enn deg, så nå får du jammen høre hva jeg sier!!!" funker fint vettu :o) Lykke til :) *klæmm*
Jeg er enig med Martin! men nå tror jo alle at jeg er gal da. I dag var jeg inne hos de som går trinnet under oss på BA graden tre, 3 TRE ganger i løpet av 2 timer, for å få de til å velge en tilitselev.. noen er redd for å snakke altså - ellers så går det bare ikke inn.. tror jeg ble litt høylytt.. og var litt morsom på deres bekostning.. men makan!
Legg inn en kommentar