Bloggeverdenen

Sorry for dårlig blogging i det siste ass. Har egentlig ikke tid til å blogge da fordi jeg shopper så mye og det tar så lang tid!!!!!!!!!! I går fant jeg en superfin topp på Gina, matcher heeeelt med tightsen jeg kjøpte forrige uke!!! Loooooove it!!!! Men hvis ingen leser loggen min da så gidder jeg ikke blogge liksom. Så må sjekke ut om det er noen som gidder å lese da. Let me know :) Finner ikke kameraet akkurat nå så blir ingen outfitbilder i dag. Lover å ta noen i morgen!!!!

The curse

Facebook. Det er en forbannelse. Jeg hater å være avhengig av den sosialpornografiske dritten. Hvorfor i svarte blir man avhengig av å vite hva andre mennesker gjør til enhver tid? For det er ikke for å "holde kontakt med gamle venner" eller "finne igjen folk man har mistet kontakten med" at folk flest bruker Facebook, ikke narr meg til å le. Det er som et Se&Hør for "vennekretsen". Vel, i et tilfelle fant jeg igjen en venn som jeg hadde mista kontakt med, og det var jo fint. Men sånn egentlig, hvorfor gidder jeg å sjekke Facebook, for å finne ut at folk jeg egentlig ikke kjenner, eller jeg aldri har kontakt med, eller folk jeg igrunn ikke har interesse av å ha kontakt med...sitter på do eller ligger i senga med kjæresten eller ser på Farmen eller spiser eller hva det nå er for interessante greier de finner det for godt å dele med andre. For å ikke snakke om bildene. Kan ikke si jeg er så veldig glad for at folk legger ut bilder av meg. Men hvis du gjør det, tag dem! Da vet jeg i det minste at de er der, og så kan jeg be vedkommende om å slette dem hvis det er for ille...

Egentlig så starta jeg på dette innlegget fordi jeg en stund publiserte bloggen på Facebook-profilen min, men så valgte jeg å ikke gjøre det lenger, fordi ikke alle på Face trenger å lese den...samtidig lurer jeg jo på om noen i det hele tatt leser den når jeg ikke har den der :p Og så ble jeg bare irritert på hele greia :p

Don't worry be happy - part 2

Jeg finner av og til noen sånne dype (eller mindre dype) utsagn og sitater som gir meg et lite løft i hverdagen, ut av de - ofte unødvendige og helt idiotiske, men dog - bekymringene jeg går med. Noen ganger, som i går, er det Grey's, i dag var det i deler av neste ukes horoskop (noen ganger er det ikke horoskrap):
"If you didn't love so much, you wouldn't care so much. If you didn't care so much, you wouldn't feel so much. If you didn't feel so much, you wouldn't hurt so much. If you didn't hurt so much, you wouldn't think so much. If you didn't think so much, life would not mean so much. Sensitivity may be a mixed blessing but it remains a very precious gift."
Selvfølgelig! Jeg må bare lære meg å fokusere på det/de som faktisk betyr noe for meg, og drite litt mer i resten. For unødvendige bekymringer blir man bare fort gammel av.

Don't worry, be happy!

We're all susceptible to it, the dread and anxiety of not knowing what's coming. It's pointless in the end, because all the worrying and the making of plans for things that could or could not happen, it only makes things worse. So walk your dog or take a nap. Just whatever you do, stop worrying. Because the only cure for paranoia is to be here, just as you are.

Feilplassert

"A couple of hundred years ago, Benjamin Franklin shared with the world the secret of his success. 'Never leave that 'til tomorrow,' he said, 'Which you could do today.' This is the man who discovered electricity. You’d think more of us would listen to what he had to say. I don’t know why we put things off, but if I had to guess, I’d say it had a lot to do with fear. Fear of failure. Fear of pain. Fear of rejection. Sometimes the fear is just of making a decision, because what if you’re wrong. What if you make a mistake you can’t undo. Whatever it is we're afraid of, one thing holds true. That by the time the pain of not doing the thing gets worse than the fear of doing it."

Amen. (Med fare for å høres blasfemisk ut, Grey's Anatomy er min Bibel :)) Jeg er altfor flink til å utsette ting. Av en eller annen grunn er jeg altfor flink til å sose rundt for tiden, jeg føler liksom ikke jeg bruker dagene til no fornuftig. Og av en eller annen grunn vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med det, eller i det minste hvor jeg skal starte. Det starter alltid bra, med en tanke om at "i morgen skal jeg stå opp tidlig og gjøre ditt eller datt før jeg skal på jobb". Men når jeg våkner den morgenen har jeg bare lyst til å sove videre, bare la dagen passere uten at jeg er med i den. Når jeg ikke sover føler jeg at jeg uansett ikke er med, jeg er liksom bare der et sted mellom fortid og framtid, og alt bare....glir forbi... Jeg er ikke på riktig sted, men jeg vet ikke hvor jeg skal eller hvor jeg bør være...

Tiltak nr. 1: Jeg er nødt til å komme meg mer ut.

The thing about addiction is, it never ends well. Because eventually, whatever it is that was getting us high, stops feeling good, and starts to hurt. Still, they say you don't kick the habit until you hit rock bottom. But how do you know when you are there? Because no matter how badly a thing is hurting us, sometimes, letting it go hurts even worse.

I don't believe you... <3

I don't mind it
I don't mind at all
It's like you're the swing set
And I'm the kid that falls
It's like the way we fight
The times I've cried
We come to blows
And every night
The passion's there
So it's got to be right
Right?

No I don't believe you
When you say don't come around here no more
I won't remind you
You said we wouldn't be apart
No I don't believe you
When you say you don't need me anymore
So don't pretend to
Not love me at all

I don't mind it
I still don't mind at all
It's like one of those bad dreams
When you can't wake up
It looks like you've given up
You've had enough
But I want more
No I won't stop
Because I just know
You'll come around
Right?

No I don't believe you
When you say don't come around here no more
I won't remind you
You said we wouldn't be apart
No I don't believe you
When you say you don't need me anymore
So don't pretend to
Not love me at all

Just don't stand there and watch me fall
Because I, because I still don't mind at all

P!nk

konserten igår var konge! For et fantastisk show! Det var noe helt annet enn forventa, men akk så mye bedre...jeg har egentlig ikke ord for hvor bra det var.

Akkurat nå...

Jeg stjeler herved et avsnitt fra en annen blogg. Fordi jeg leste det akkurat nå, og det traff. Det er akkurat sånn jeg føler det også. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Så beklager at jeg stjeler, men takk for at du ordlegger meg. Jeg nevner ikke navn, du vet hvem du er ;) Og da er vi to...

"Det er så mye som er vanskelig i denne verden. Det er av og til nesten så det føles som om folk står i kø for å gjøre det verre. Folk du aldri trodde kunne såre deg, gjør det plutselig. Selv om det kanskje ikke var meninga i utgangspunktet. Mennesker forsvinner ut av livet ditt. Ting forsvinner.
Suddenly, life as you know it, ends. Without even a warning.
Og akkurat når slike ting skjer, føles det som om alt raser sammen rundt deg. Og du vet ikke helt hvilket bein du skal stå på. Du vet ikke helt hva som skal til for at du kan begynne å leve igjen."

Søndag evening blues

Jeg har igrunn aldri likt søndager. Før syns jeg det var den kjedeligste dagen i uka. Det skjedde liksom ingenting, man bare venta på mandagen. Nå blir jeg bare sentimental/melankolsk på søndager, uten at jeg kan forklare helt hvorfor. Misforstå meg rett, som alle andre dager kan også søndager være bra dager. Men av alle dager er søndagen den tristeste dagen.

Sukk. Jeg har lyst på smågodt.

Btw, husk å stemme i morgen! Og husk for all del å stemme riktig...!

Back to reality

Cuba var konge! Det var som å være i en helt annen verden... I bilen fra flyplassen var jeg helt satt ut, av inntrykk, av varme, av å møte en person man har gleda seg til å treffe igjen i 6 mnd, av personer som babler i vei på et språk man forstår fint lite av... Ting var akkurat som jeg forventa at det skulle være, på mange måter, på andre måter helt annerledes. Det var varmt, men ikke så varmt som jeg frykta, det regna nesten ikke i det hele tatt - dvs mye mindre enn jeg hadde sett for meg, maten jeg hadde lest så mye negativt om var fantastisk god (og det var enorme porsjoner), folk var stort sett veldig hyggelige (bortsett fra på busstasjoner), spansken var like vanskelig å forstå som jeg hadde hørt rykter om - i allfall for meg som har glemt ca alt jeg en gang lærte, det var bilder og plakater av Castro overalt - massssssevis av propaganda, rom overalt, sigarer overalt.... Det aller beste var at dagene var laaange. Hjemme går en dag sånn: jeg står opp - *poff* - og så er det tid for å legge seg igjen. Altialt en vellykket ferie:) Og nå har jeg endelig vært på Cuba!

Men så er man hjemme igjen, og tilbake i virkeligheten. For min del ble det PANG tilbake. Det ble ikke akkurat som forventa...men så får tiden vise om man kommer seg tilbake dit man ønsker seg...

Ferieeeeee =)

Jeg har visst forsømt bloggen min igjen. Men det er bare fordi at ikke så lenge etter jeg la ut en klagesang om sommerværet, så kom det for fullt! :) Dermed har jeg ikke hatt tid til å sitte inne foran pcn og sture. Vel, den siste uka har jo været igrunn tillatt det, men nå har jeg hatt andre ting å tenke på...i morgen drar jeg nemlig til Cuba! So long, suckers! Hasta la vista Norge! Gleder meg...og jammen kjennes det ut som det var på tide med ferie nå. Lunta begynte å bli faretruende kort på enkelte områder.. Men, det er jo alltid godt å høre at man kan komme til å bli savnet...igår ble jeg spurt om jeg skulle på jobb i dag. Nei, svarte jeg, jeg skal ha ferie. "To uker, du ikke kommer?" "Nei, tre uker." "Tre uker?! Hva gjør jeg??" Full forståelse for at tre uker uten meg kan bli hardt...haha. :p

Sommer kommer...

Hvor i svarte blir det av sommeren??? Det er midt i juni, det er lyst hele natta, og i følge mine instinkter burde jeg sitte ute om kvelden i 20 grader med gode venner og en kald øl, i syrinduft og myggsus. I stedet sitter jeg inne og hutrer med en kopp te, i fleecejakke og ullpledd. Ute er det 10 grader og sur nordavind. Syrinene blomstrer de, og "dufter" gjør de sikkert også, men det kjenner jo ikke jeg, så forkjøla og tett som jeg er. Greit nok at nordavinden holder myggen borte, men den holder borte alt annet som minner om sommer også. Sukk...

Dagens tips

Planer om å lese ei bok i nærmeste framtid? Les "Tusen strålende soler" ("A thousand splendid suns") av Khaled Hosseini (forfatteren av Drageløperen). Anbefales! :)

Tittelen til boka er hentet fra dette diktet:


Ah! How beautiful is Kabul encircled by her arid mountains
And Rose, of the trails of thorns she envies
Her gusts of powdered soil, slightly sting my eyes
But I love her, for knowing and loving are born of this same dust

My song exhalts her dazzling tulips
And at the beauty of her trees, I blush
How sparkling the water flows from Pul-I Bastaan!
May Allah protect such beauty from the evil eye of man!

Khizr chose the path to Kabul in order to reach Paradise
For her mountains brought him close to the delights of heaven
From the fort with sprawling walls, A Dragon of protection
Each stone is there more precious than the treasure of Shayagan

Every street of Kabul is enthralling to the eye
Through the bazaars, caravans of Egypt pass
One could not count the moons that shimmer on her roofs
And the thousand splendid suns that hide behind her walls

Her laughter of mornings has the gaiety of flowers
Her nights of darkness, the reflections of lustrous hair
Her melodious nightingales, with passion sing their songs
Ardent tunes, as leaves enflamed, cascading from their throats

And I, I sing in the gardens of Jahanara, of Sharbara
And even the trumpets of heaven envy their green pastures

- Saib-e-Tabrizi (engelsk: Josephine Davis)

God helg... :)

Lucky...

Do you hear me,
I'm talking to you
Across the water across the deep blue ocean
Under the open sky, oh my, baby I'm trying
Boy I hear you in my dreams
I feel your whisper across the sea
I keep you with me in my heart
You make it easier when life gets hard

I'm lucky I'm in love with my best friend
Lucky to have been where I have been
Lucky to be coming home again

They don't know how long it takes
Waiting for a love like this
Every time we say goodbye
I wish we had one more kiss
I'll wait for you I promise you, I will

I'm lucky I'm in love with my best friend
Lucky to have been where I have been
Lucky to be coming home again
Lucky we're in love every way
Lucky to have stayed where we have stayed
Lucky to be coming home someday

And so I'm sailing through the sea
To an island where we'll meet
You'll hear the music fill the air
I'll put a flower in your hair
Though the breezes through trees
Move so pretty you're all I see
As the world keeps spinning round
You hold me right here right now

I'm lucky I'm in love with my best friend
Lucky to have been where I have been
Lucky to be coming home again
I'm lucky we're in love every way
Lucky to have stayed where we have stayed
Lucky to be coming home someday

Halal- OG kosher-slakting

Jeg kan ikke se annet enn at dette er dyreplageri. No doubt. Men er det "snikislamisering"? NEI! Debatten dreier seg både om halal OG kosher, men det overser vi glatt. Selv om ordene nevnes i samme setning, er det HALAL og verdens muslimer som er den store, stygge ulven. Som vanlig. Må jeg få minne om at det allerede foregår halal-slakting i Norge, men at norske muslimer har godtatt at dyret bedøves først. Norske jøder derimot, importerer kjøtt fra andre land i Europa fordi de ikke godtar dette.

OG, må jeg få minne om at det ikke er muslimer i Norge som krever dette, men EU.

Mon tro...

...om Lily Allen hadde Nina Karin Monsen i tankene da hun skrev denne?

Look inside,
Look inside,
Your tiny mind.
Then look a bit harder,
cause we're so uninspired.
So sick and tired.
Of all
The hatred you harbor,
so you say
It's not okay to be gay,
Well I think
You're just evil.
You're just some racist.
Who can't tie my laces,
You're point of view
Is medevil.

Fuck you, fuck you
Very, very much.
Cause we hate
What you do
And we hate
Your whole crew
So please
Don't stay in touch,
Fuck you, fuck you
Very, very much
Cause your words
Don't translate
And it's getting
Quite late
So please
Don't stay in touch.

Do you get,
Do you get
A little kick
Out of being small minded
You want to be
Like your father
His approval your after
Well that's not how
You'll find it
Do you
Do you really enjoy
Living a life
That's so hateful
Cause there's a hole
Where your soul
Should be
You're losing
Control of it
And it's really
Distasteful

Fuck you, fuck you
Very, very much
Cause we hate
What you do
And we hate
Your whole crew
So please
Don't stay in touch
Fuck you, fuck you
Very, very much
Cause your words
Don't translate
And it's getting
Quite late
So please
Don't stay in touch


Jeg tenker allfall i de baner hver gang jeg hører den. Altså teksten. Selve sangen gjør meg egentlig veldig hæppislæppi :D

Dikt man kan like...

Da jeg ble født,
var jeg svart.
Når jeg fryser,
er jeg svart.
Når jeg er varm,
er jeg svart.
Når jeg er syk,
er jeg svart.
Når jeg er redd,
er jeg svart.
Når jeg dør,
er jeg svart.

Da du ble født,
var du rosa.
Når du fryser,
er du blå.
Når du er varm,
er du rød.
Når du er syk,
er du grønn.
Når du er redd,
er du hvit.
Når du dør,
er du lilla.

Og du kaller
meg farget?

(Ukjent forfatter)

Språkøre eller språkrøre

jeg føler meg ganske god på språk om dagen. Dvs jeg begynner å bli ganske flink på å forklare ting på forskjellige måter. Det er ikke så lett å forklare et ord når man ikke har et felles språk, som feks engelsk...og det er sannelig ikke alle ord og betydninger man kan mime eller tegne... (miming av rompetroll tror jeg var særdeles vellykka og festlig syn) Så da gjelder det å finne en annen måte å forklare på, med norske ord som den andre forstår, til du finner rett betydning. Det er ikke lett...! Men det går på et vis... Ordbøker er alltids bra å ha, men når man oppdager at enkelte ord faktisk er feil oversatt, så er jo det litt håpløst.. Eks fra norsk-persisk ordbok: jeg forstår jo ikke oversettelsen, men det norske ordet "tidlig" var tydeligvis oversatt til noe sånt som "kom hit fort". Da blir ikke oppgaven som "norsklærer" veldig mye enklere...
Noen ganger føler jeg meg ganske "lost in translation". En av dem som er ganske god i norsk oversetter ofte for de andre. Men hvordan vet man at han forstår helt rett det jeg sier?
Ellers blir jeg ganske språkforvirra. Tanken var å lære meg mer spansk før jeg skal til Cuba. Jeg har lyst til å lære meg arabisk, og har lært noen få ord, samtidig får jeg inn en del ord på farsi (Iran-persisk), dari (Afghanistan-persisk) og bittelitt russisk. Jeg snakker asyl-engelsk, og asyl-norsk...så til slutt blir det vel en salig røre av alt sammen. Tror ikke spansken blir veldig mye bedre allfall...

All of these lines across my face
Tell you the story of who I am
So many stories of where I've been
And how I got to where I am
But these stories don't mean anything
When you've got no one to tell them to
It's true...I was made for you

I climbed across the mountain tops
Swam all across the ocean blue
I crossed all the lines and I broke all the rules
But baby I broke them all for you
Because even when I was flat broke
You made me feel like a million bucks
You do
I was made for you

You see the smile that's on my mouth
It's hiding the words that don't come out
And all of my friends who think that I'm blessed
They don't know my head is a mess
No, they don't know who I really am
And they don't know what
I've been through like you do
And I was made for you...

All of these lines across my face
Tell you the story of who I am
So many stories of where I've been
And how I got to where I am
But these stories don't mean anything
When you've got no one to tell them to
It's true...I was made for you <3